Når det nå har gått et århundre siden bolsjevikene «stormet himmelen», skal vi på nytt fremheve at det eneste sikre alternativet til imperialistisk og kapitalistisk barbari er revolusjonen og sosialismen!

Kommunister, revolusjonære, proletarer og klassebevisste arbeidere i hele verden feirer med glede jubileet for den store sosialistiske Oktoberrevolusjonen. I 2017 vil vi gjøre dette med større mot og besluttsomhet for 100-årsjubileet for disse historiske «ti dager som rystet verden».

Oktoberrevolusjonen 1917.Den bolsjevikiske revolusjonen var en heroisk handling som varslet daggry for revolusjonen. Kanonene på krysseren «Aurora» varslet begynnelsen på en ny æra: æraen hvor kapitalismen skulle overvinnes og et nytt samfunn skulle bygges, uten utbyttere og utbyttede.

Med den store Oktoberrevolusjonen grep proletariatet makten, eksproprierte utbytterne, etablerte sitt revolusjonære diktatur og skapte en stat av en ny type. Som Lenin sa:

«… i Russland har den byråkratiske maskinen blitt fullstendig smadret, jevnet med jorden; de gamle dommerne har alle blitt kastet på dør, det borgerlige parlamentet har blitt oppløst – og arbeiderne og bøndene har fått en langt mer tilgjengelig representasjon; deres sovjeter har erstattet byråkratene, eller deres sovjeter er blitt satt til å kontrollere byråkratene, og deres sovjeter har blitt autorisert til å velge dommerne. Dette faktum alene er nok til å få alle de undertrykte klassene til å anerkjenne at sovjetmakten, dvs. den nåværende formen for proletariatets diktatur, er en million ganger mer demokratisk enn den mest demokratiske borgerlige republikken.» Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky.

Sovjetstaten viste at sosialismen er en overlegen samfunnsorden så lenge den følger sine prinsipper fast og går fremover mot kommunismen.

«Rød oktober» forandret verdenshistoriens kurs radikalt. Verdenshistorien gikk inn i et nytt utviklingsstadium, stadiet med generell krise i kapitalismen og overgang til sosialismen. Den markerte et ugjenkallelig skifte i revolusjonær strategi og taktikk, i kampmetoder og former for organisering, i mentaliteten, kulturen og tradisjonene til arbeiderklassen og dens allierte i kampen mot imperialismen og kapitalismen, for revolusjon og sosialisme.

I kjølvannet av revolusjonen ledet av bolsjevikene Lenin og Stalin brøt det ut en bølge av proletariske revolusjoner i de imperialistiske og kapitalistiske landene. I de uselvstendige og koloniserte landene brøt det ut folkelige og demokratiske revolusjoner gjennomført under proletariatets ledelse og under internasjonalismens faner.

Oktoberrevolusjonens seier førte til dannelsen av kommunistpartier verden over og opprettelsen av den Kommunistiske internasjonalen, for å omgruppere proletariatets fortropp og organisere verdensrevolusjonen.

Med opprettelsen av Sovjetunionen og oppbyggingen av sosialismen oppnådde arbeiderklassen, bøndene, kvinnene og folkene store materielle og kulturelle fremskritt. Arbeiderne nådde et høyt velferdsnivå takket være den sosialistiske industrialiseringen og kollektiviseringen av landsbygden, og økonomisk planlegging som fikk slutt på kapitalistiske produksjonsforhold og anarkiet som var typisk for det gamle systemet.

Arbeiderklassen ble en teknisk og ideologisk fremskreden klasse. Arbeidsløshet ble eliminert. Arbeidet for frigjøringen av kvinnene og deres deltakelse i ledelsen av landet gikk fremover mens de bygget sosialismen.

Imperialistenes rasende angrep feilet i møte med arbeidernes og folkenes faste beslutning om ikke å gå tilbake til slavetilstanden. De feilet på grunn av den sosialistiske statens politiske makt og enhet.

Den sosialistiske grunnloven av 1936, og nedkjempelsen av det nazistiske og fascistiske uhyret, som førte til frigjøringen av mange land og opprettelsen av folkedemokratiske regimer, betød store fremskritt for verdens folk.

Den sosialistiske Oktoberrevolusjonen var en hendelse som har stor relevans i dag, ettersom den var full av verdifulle lærdommer for kampen proletariatet og de andre undertrykte klassene fører mot utbytting og undertrykkelse.

Det er faktisk mulig og nødvendig å styrte borgerskapets styre og bygge et nytt samfunn.

Det viser i praksis at revolusjonen ikke bare er folkets vilje – det er faktisk mulig og nødvendig å styrte borgerskapets styre og bygge et nytt samfunn der «de som nå er intet vil være alt» og vil forandre verden.

I årene som har gått siden denne store hendelsen har kapitalismens grunnleggende motsigelser og elendighet blitt enda verre, mens arbeiderklassens og folkenes revolusjonære styrker har vokst, objektivt og internasjonalt.

Ideen om den proletariske revolusjonen er fullt berettiget når man ser utbyttingen og undertrykkelsen av det store flertallet av menneskeheten, fattigdommen og den voksende ulikheten, røverkrigene, snyltingen til en håndfull rikfolk som stadig blir rikere, avskaffelsen av de sosiale godene som arbeiderne har vunnet, plyndringen og den nykoloniale dominansen, miljøødeleggelsene som skyldes det kapitalistiske systemet.

Årsakene til revolusjon er mer påtrengende enn noensinne og dens materielle forutsetninger er bedre utviklet. Overgangen til en bedre form for organisering av menneskesamfunnet, til en ny og høyere samfunnsorden, er et stadig mer presserende krav for klassene som blir utbyttet og undertrykt av kapitalen. Det er et «problem som er satt frem og venter på en løsning» gjennom de undertrykte og utbyttede massenes kamp.

At Sovjetunionen og de andre sosialistiske landene forsvant var et hardt slag. Sosialismen har lidd et midlertidig nederlag som ikke opphever det den har utrettet, ei heller behovet for den. Egentlig var det hverken Oktoberrevolusjonen eller den proletariske sosialismen som feilet. Det som felte den var sviket, revisjonismen og opportunismen som avledet arbeiderne fra klasseinteressene og målene deres.

På tross av den ustanselige antikommunistiske propagandaen blir det tydeligere og tydeligere at det barbariske og dødsdømte kapitalistiske, imperialistiske systemet ikke kan tilby annet enn utbytting, elendighet og krig.

Vi befinner oss i en periode med politisk oppvåkning for arbeiderklassen, folkene og ungdommen, som ikke lenger vil bære det åket som kapitalismen og imperialismen legger på dem.

De avviser og kjemper imot konsekvensene av krisen. De kjemper imot utbytting, ulikhet og fattigdom, og imot imperialismens diktater, intervensjon og aggresjon.

Det er en økende bevissthet om at det ikke kan fortsette slik det, er nå, at det ikke finnes noen redning under kapitalismen, at det trengs en dyptgripende samfunnsforandring for å gjøre slutt på økonomisk, sosial, moralsk og økologisk ruin – samt massakrene menneskeheten utsettes for under de kapitalistiske monopolene som kun adlyder én lov: loven om maksimal profitt.

For å gjennomføre denne forandringen er det essensielt at den mest revolusjonære og fremskredne klassen i samfunnet griper makten – den ledende kraften i forandringen på det politiske, praktiske, intellektuelle og moralske nivået: det moderne proletariatet.

Stilt opp mot de revisjonistiske, reformistiske og opportunistiske læresetningene, som har ført arbeiderklassen til smertefulle nederlag, bekrefter den proletariske revolusjonen at den er den eneste løsningen på utbyttingen og undertrykkelsen av folkene.

Den siste, dype krisen i kapitalismen, og de kommende, beviser at samfunnet under det kapitalistiske systemet er til hinder for utviklingen av produktivkreftene. Derfor kan denne alvorlige situasjonen bare løses gjennom revolusjon.

Det presserende spørsmålet som reiser seg er: Finanskapitalens og monopolenes diktatur eller proletariatets diktatur?

Den seierrike sosialistiske Oktoberrevolusjonen viste at arbeiderklassen kan gripe makten og styre samfunnet uten borgerskapet og imot borgerskapet. Den viste at kommunistene kan og må spille en avgjørende rolle.

Den sovjetiske Oktoberrevolusjonen lærer oss at kommunistene, de beste elementene fra proletariatet og den revolusjonære ungdommen må tilegne seg disse lærdommene og fortsette kampen. De må bryte tvert med alle former for opportunisme og forenes under marxismen-leninismens og den proletariske internasjonalismens fane.

La oss feire 100-årsjubileet for Røde Oktober på tidsriktig vis i alle land, i enhet og kamplyst, og fremheve dens vedvarende betydning og dens internasjonale viktighet. La oss fremheve hvor dypt relevant den proletariske revolusjonen er, slik at vi kan forandre verden radikalt.

La oss gjøre oss klare til å feire 100-årsjubileet for den store sosialistiske Oktoberrevolusjonen i 2017, overalt, i verdighet og enhet, med markeringer, seminarer, møter og andre aktiviteter.

La oss mobilisere i alle land for å reorganisere kommunister, revolusjonære og militante arbeidere. La oss forklare behovet for kommunismen som den eneste kraften som konsekvent kan organisere og lede den sosiale revolusjonens tropper i alle land.

La oss invitere politiske og sosiale partier og organisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, bondeorganisasjoner og urfolksorganisasjoner i alle land som deler våre prinsipper, til å bli med og delta i disse aktivitetene sammen med oss og bygge en sterk internasjonal bevegelse av kommunister og arbeidere.

Når det nå har gått et århundre siden bolsjevikene «stormet himmelen», skal vi på nytt fremheve at det eneste sikre alternativet til imperialistisk og kapitalistisk barbari er revolusjonen og sosialismen!

Lenge leve den store sosialistiske Oktoberrevolusjonen!
Lenge leve marxismen-leninismen!
Lenge leve den proletariske internasjonalismen!

Quito, oktober 2015
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO)