– De som forsvarer den norske Nobelkomiteens fredspristildeling overser at herr Santos som forsvarsminister var ansvarlig for mordskandaler, undertrykkingstiltak og brudd på menneskerettighetene.
Partiene og organisasjonene som deltar i det XXII internasjonale plenumsmøtet har foretatt en detaljert gjennomgang av den colombianske virkeligheten, spesielt når det gjelder de aktuelle fredsanstrengelsene i landet.
Konferansen nytter anledningen til å gjenta sin fulle støtte til arbeiderne og folket i Colombia og deres kamp for å oppnå en virkelig og sosialt rettvis fred.
Resultatet av folkeavstemningen
Etter at resultatet av folkeavstemningen den 2. oktober er kjent, vil vi minne om hvor mange som avstod fra å stemme. Av totalt 34 899 945 registrerte velgere i Colombia, gikk bare 13 066 047 velgere (37,43%) til urnene. Resultatene viser svært lav oppslutning både for ja-sida, som oppnådde bare 6 377 482 stemmer (ca. 18,27% av velgertotalen), og for nei-sida med 6 431 376 stemmer (ca. 18,42%). Disse tallene gjenspeiler regjeringas svært lave oppslutning, samt en avvisning av avtalen som er inngått mellom regjeringa til Juan Manuel Santos og FARC-EP. De 257 000 ugyldige og blanke stemmesedlene er også et uttrykk for dissens og protest mot den formen for fredspolitikk som regjeringa går inn for.
Verken Santos, lederen for ja-sida, eller Álvaro Uribe Vélez, sjefen for nei-sida, oppnådde den støtten og den nødvendige legitimiteten til å fortsette med å forplikte staten til den politikken som de forsvarer. Vi peker på følgene av konflikten, vi viser til folkeviljen som tydelig vender seg imot denne «romerske freden» samtidig som folket reiser engasjerer seg med krav om demokratiske endringer som vil tillate at man bryter med den urettferdigheten og sosiale ekskluderinga som preger det colombianske regimet.
Nå som Havanna-avtalen ikke ble vedtatt, og idet vi anerkjenner det colombianske folkets dypfølte ønske om en sosialt rettferdig fred, understreker vår Konferanse forpliktelsen som Juan Manuel Santos-regjeringa har til å gi alle organisasjoner og sosiale og politiske krefter de nødvendige garantier for at en bred nasjonal dialog kommer i stand – en fri og åpen dialog for å drøfte veien ut av den sosiale, økonomiske, politiske og væpna konflikten som har ridd denne nasjonen i mange, lange år.
Vi hilser med optimisme de aktivitetene, protestene og manifestasjonene som brer seg over hele landet og som stiller krav til regjeringa om ikke å redusere dialogen, og til heller ikke å innskrenke definisjonen om hva freden i Colombia skal innebære til det som ble avtalt mellom regjeringa, Det nasjonale enhetspartiet [Santos’ parti – o.a.], Demokratisk sentrum [partiet til Álvaro Uribe – o.a.] og FARC-EP. Vi støtter de demokratiske sosiale og politiske organisasjonene som kjemper med dette mål for øye, som vil at samtalene omfatter alle deler av opprøret, inkludert ELN og EPL, samt alle sosiale, folkelige og politiske organisasjonene i landet, i klar erkjennelse av at fred er en sak som angår og forplikter den colombianske nasjonen som helhet.
Vi støtter forslaget om å realisere en grunnlovgivende forsamling med bred demokratisk karakter som kan ta på seg oppgaven med å godkjenne en ny politisk Grunnlov som kan legge grunnen for en sosialt rettferdig fred som gavner flertallet i Colombia.
Nobelprisen til Santos
Overfor det internasjonale samfunnet uttrykker vi vår bekymring for de uriktige avgjørelsene som den norske Nobelkomiteen foretar når det gjelder fred i verden. På samme måte som vi fordømte tildelinga av Nobels fredspris til Obama, avviser vi prisen som Juan Manuel Santos vil motta i desember inneværende år.
«For oss står det klart at en krigsforbryter som Santos aldri vil bli sett på av arbeiderne og folkene som en forsvarer og forkjemper for fred.»
Herr Santos kan ikke vise til en fredelig praksis, og han kan heller ikke vise til konkrete resultater. Hans bånd til Pentagon, til den imperialistiske terrorstrategien og den nasjonale sikkerhetspolitikken som er satt ut i livet i Colombia og Latin-Amerika, gjør at han aldri vil kunne framstå som en leder for folkets fredsønsker.
De som forsvarer en slik fredspristildeling overser at herr Santos, i sin funksjon som forsvarsminister i regjeringa til Álvaro Uribe Vélez, var ansvarlig for skandalemordene 'los falsos positivas'; han sto bak de paramilitære gruppene, den berykta «chuzadas» (ulovlig avlytting av kommunikasjon) mot høyesterett og angrep på andre lands suverenitet. De overser også undertrykkingstiltakene mot folket i de årene hvor han fungerte som statssjef i Colombia; de stadige bruddene på menneskerettigheter og humanitær internasjonal rett; den vilkårlige bombinga; drap på geriljaledere utenfor kampsonene, samt forsvinningene til mer enn hundre folkelige ledere i hans regjeringstid. Videre overser de båndene mellom de colombianske væpnede styrker, ledet av Santos, og NATO og koalisjonsdeltakelsen i Irak og Syria i de seinere årene. For oss står det klart at en krigsforbryter som Santos aldri vil bli sett på av arbeiderne og folkene som en forsvarer og forkjemper for fred.
Vår støtte og solidaritet
Endelig vil IKMLPO uttrykke sin støtte og solidaritet med de politiske aktivitetene som Colombias kommunistiske parti (marxist-leninistene) og Folkets frigjøringshær (EPL) iverksetter sammen med arbeiderklassen og folket, mot fascistisering og for erobring av den demokratiske åpenhet og en sosialt rettferdig fred.
Det XXII plenum av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO)
Danmark, oktober 2016.