Norges militærattaché i Kiev antyder at NATO bør gå til forkjøpskrig dersom ukrainerne i de vestlige delene av landet vender seg mot fascistene og sine vestlige «frigjørere».

Oslo Militære Samfund. CC-BY-SA Anne-Sophie Ofrim.Oslo Militære Samfund. CC-BY-SA Anne-Sophie Ofrim.Oslo Militære Samfund er en arena der makthaverne meisler ut sine strategier og legger grunnlaget for politisk konsensus i den herskende klassens elitesjikt. Derfor bør man lytte til hva som kommer derfra.

Kommandørkaptein Hans Petter Midttun holdt et foredrag den 24. april kalt «Hva skjer egentlig i Ukraina?». Midttun er Norges forsvarsattaché i Kiev.

Hovedbudskapet fra militærattacheen er at Russland driver et skittent spill i og utenfor Ukraina, og at forsvarskrigen som føres av den russisktalende befolkninga i Donbass egentlig er en hybridkrig fra Russlands side.

Midttun medgir at det ukrainske forsvaret i 2014 lå med brukket rygg og ville ha vært et enkelt bytte for russiske stridskrefter, hvis det var dette som hadde vært målet. Russland prøvde ikke å invadere og okkupere Ukraina, noe som ifølge kommandørkapteinen viser at russerne egentlig har en enda skumlere strategi som går ut på å nå sine strategiske og politiske mål ved hjelp av ikke-militære midler.

Fake news og fortielse

Propagandakrigen står her helt sentralt, ifølge forsvarsattachéen: «Informasjonskrigen utgjør etter min mening, den største trusselen mot både Ukraina og det internasjonale samfunn. En meningsmåling publisert av Europakommisjonen viser at hele 44 % av EUs befolkning anser nasjonale media som upålitelige og at befolkningens tillit til myndighetene og media har falt kraftig det siste året. «Dette har åpnet for andre og alternative nyhetskanaler», som Midttun sier det.

Mellom linjene sier han at folket vender ryggen til den løgnaktige vestlige mediepropagandaen, i den grad at russisk propaganda framstår som seriøs i sammenlikning. Det burde mane til ettertanke.

Kommandørkapteinen velger isteden å gi sitt eget aktive bidrag til informasjonskrigen. Han skryter uhemmet av statskuppet i 2014 og framstiller det som rene fredsprosjektet. Ikke et ord om at europeiske politikere og USA-senator John McCain blandet seg inn og talte side ved side med fascistene på Maidan. Ikke et ord om snikskyttere og storming av parlamentet. Tvert om, det som skjedde på Maidan og det faktiske statskuppet mot president Janukovitsj, var en oppvisning i verdighet!

«Måten EuroMaidan ble gjennomført på speiler etter min oppfatning, det ukrainske folk. Den ble gjennomført med en utrolig selvbeherskelse, disiplin, fokus og verdighet.»

«Verdige» fascister og frivillige bataljoner

Kan militærattacheen ha unngått å ha fått med seg torsdag 20. februar? Den blodigste dagen i Kiev siden 2. Verdenskrig? Det var da de maskerte opprørerne brøt borgfreden som nettopp var inngått mellom Janukovitsj og opposisjonspartiene. Snikskytterne og hirden fra Svoboda og Pravy Sektor er i fullstendig fraværende i kommandørkapteinens historiefortelling.

I stedet skildrer Midttun en vakker historie om frivillige bataljoner: «I 2014 bidro frivillige organisasjoner til innsamling av ett kvart forsvarsbudsjett. Det ble etablert frivillige bataljoner som forhindret konflikten fra å spre seg.»

Maidan Kiev 2014-04-13  CC-BY-SA Аимаина хикариDisse «frivillige bataljonene» som på mystisk vis fikk innsamlet et kvart forsvarsbudsjett fra «frivillige organisasjoner», er de fascistiske terrorbrigadene og Azov-bataljonen, opprinnelig ledet av nazisten Andrej Biletskyij fra den nasjonalsosialistiske foreninga, som har spredd frykt, død og terror i landet. Eller «… forhindret konflikten fra å spre seg» som det heter i forsvarsattacheens verden.

Oppsiktsvekkende utsagn? Ja visst. Bare ikke for norske medier, selv om uttalelsene kommer fra det som skal være en av den norske forsvars- og utenriksledelsens «øyne og ører» i Kiev. Midttun legger for sikkerhets skyld til at dette er hans «helt personlige betraktninger». Men han følger bare opp linja til NATO og den sittende regjeringa. Ei linje som faktisk er støtte til fascister.

Lederen av Høyre Sektor, den ettersøkte fascisten og nazisten Dmitro Jarosj, ble i april 2015 utnevnt til militær rådgiver for den nye regjeringa, og er nærmest for en kollega av Norges militærattaché å regne. Terrorbrigadene til Jarosj ble i 2015 absorbert av den ordinære ukrainske hæren, til applaus fra norske myndigheter.

– Børge Brende og Erna Solberg burde offentlig gi klarere uttrykk for skepsis mot de høyreekstreme i Ukraina. Det var jo de som sørget for at avtalen som Tyskland og Polen fikk president Janukovitsj og opposisjonen til å inngå, ble brutt før ett døgn var gått, framholdt Jahn Otto Johansen i mars 2014. Johansen er langt ifra noen rabulist, men gammel journalist med inngående kjennskap til Øst-Europa.

Kan NATO avfinne seg med demokrati?

Den norske forsvarsdiplomaten fortsetter i sitt foredrag med å drøfte hvilken relevans den videre utviklinga i Ukraina har for NATO – og for Norge. Her har han et resonnement som burde vekke oppsikt, også blant de som tror at det nå er opprettet et «demokrati» i Ukraina.

Demokrati er NATOs offisielle credo. Men et fungerende demokrati som fører til at folket kaster en regjering til fordel for en annen, er problematisk. Sett at Ukraina er et demokrati, resonnerer kommandørkapteinen, da kan jo hypotetisk sett pro-russiske (les: anti-vestlige) politikere vinne flertall. Og da skal jo de militære styrkene lystre den til enhver tid sittende regjering. Men er det akseptabelt for NATO at 30 ukrainske brigader i et sånt tilfelle «skifter side»?

Militærattacheen besvarer sitt retoriske spørsmål slik: – Hvis svaret er nei, kan det bli nødvendig å revurdere støtten vi i dag gir til Ukraina.

Så mye for den demokratiske omtanken for ukrainerne. Kommandørkapteinen kan vanskelig tolkes på annet vis enn at NATO bør forberede forkjøpskrig dersom ukrainerne også i de vestlige delene av landet vender seg mot fascistene og sine vestlige «frigjørere».

«Ukraina har i dag mer enn 30 brigader; hvorav flere med omfattende kamperfaring. I et demokrati, innebærer sivil kontroll med forsvars- og sikkerhetssektoren at sistnevnte er lojal til den enhver tid sittende president, regjering og parlament. Også en hypotetisk pro-russisk politisk ledelse. Et ukrainsk tap vil dermed innebære at de nevnte brigadene kan ende opp på russisk side.

Er et ukrainsk nederlag sannsynlig og kan NATO leve med konsekvensene dette innebærer? Hvis svaret er nei, kan det bli nødvendig å revurdere støtten vi i dag gir til Ukraina.»

Kommandørkaptein Hans Petter Midttun, Norges forsvarsattaché i Kiev.