– Vi tar et stort skritt mot Natos mål om at forsvarsbudsjettene skal være i nærheten av to prosent av brutto nasjonalprodukt, skrøt statsminister Erna Solberg da regjeringa la fram Forsvarets langtidsplan fredag 17. juni.

Heimevernsøvelse Porsangmoen. © Foto Marte Brohaug/ForsvaretHeimevernet er i opprør. Her fra en øvelse på Porsangmoen. © Foto Marte Brohaug/ForsvaretKrigsbudsjettene skal trappes opp med ytterligere 165 milliarder kroner de neste 20 åra. Gjennom sin megafon Jens Stoltenberg presser USA europeerne i NATO til å betale en større del av regninga for den globale krigsstrategien til Washington. Norske myndigheter lar seg ikke be to ganger.

Omlegginga til enda mer angrepskrig fører til avvikling av norske hæravdelinger og baseanlegg. Det er opprør i Heimevernet og lokalsamfunn kysten rundt.

Offensiv krigføring, ikke forsvar

Langtidsplanen har fint lite å gjøre med nasjonalt forsvar, men desto mer med langsiktig offensiv opprustning for aggresjonskrig. Eller mer presist: Aggressivt forsvar av norske imperialistiske interesser utenlands.

Prioriteringene av nye kampfly, ubåter og overvåkingsfly på bekostning av heimevernet, hæren og forsvarsanlegg rundt om i distrikts-Norge har allerede ført til omfattende protester. I lokalsamfunn som Andøya dreier det seg seg om nedlegging av hundrevis av arbeidsplasser. Befal og høytstående offiserer som vanligvis er varsomme med å ytre seg, står fram i harmdirrende protest. I Heimevernet er det tilløp til opprør og vardebrenning. Generaladvokaten måtte gripe inn med trusler mot HV-soldatene, melder VG.

Ambisjonene er å gjøre Norge til en enda mer aktiv imperialistisk krigerstat.

Militærfaglig er det overtydelig at omleggingene er mynta på krigsoppdrag utenlands og ikke på territorialforsvar av Norge. Mange av investeringsprogrammene er regelrett diktert av amerikanske interesser i nordområdene, der Norges rolle er å opptre som bananrepublikk.

Norske imperialistiske interesser

Den ferske Afghanistan-rapporten fra Godal-utvalget slo fast at Norges utenlandske krigsoperasjoner dreier seg om å «sikre et godt forhold til USA og bevare NATOs relevans».

LES MER: NORGE I KRIG FOR Å BEVARE NATOs RELEVANS

Det er naturligvis bare en del av sannheten. Norsk monopolkapital har sjølstendige imperialistiske interesser utenlands som den forlanger at den norske staten skal forsvare, med militærmakt om nødvendig. Men for å sikre seg militær handlefrihet i fjerne himmelstrøk er den relativt svake imperialistmakta Norge avhengig av grønt lys og muligheter for assistanse fra USA. Derfor er det helt logisk at Norge satser på offensivt krigsmateriell og deltakelse i USA-regisserte intervensjonskriger, i stedet for defensive militære tiltak og en mobiliseringshær.

Russerfrykt

Propagandakrigen og demoniseringa av Russland er helt nødvendig for å selge opprustningsbudskapet (og kommende velferdskutt) til norske skattebetalere. Regjeringa sitt forklaringsproblem er hvorfor den bygger opp offensive militære styrker og trener på angrepsoperasjoner i Baltikum hvis hensikten er å forsvare norske grenser.

Som imperialistisk stormakt har Russland egne ambisjoner og interesser som Moskva er villig til å gå langt for å forsvare. Men en nøktern vurdering av det geopolitiske bildet i dag viser at det er Russland som er i en defensiv posisjon vis a vis et framrykkende NATO. NATOs samla militære slagkraft er det mangedobbelte av hva Russland kan oppvise. Til tross for kraftig opprustning av sine væpnede styrker de siste åra, er Russland i alvorlig budsjettkrise som følge av den lave oljeprisen. Økt militær spenning og konfrontasjon med NATO passer Russland særdeles dårlig i den nåværende situasjonen.

Full harmoni mellom monopolkapitalens partier

Alt dette veit sjølsagt både USA og den norske regjeringa. Men det spiller ingen rolle, for ambisjonene er å gjøre Norge til en enda mer aktiv imperialistisk krigerstat. Og da er russerfrykten et sikkert kort å spille på.  

Når det gjelder synet på hva som tjener USA og norske imperialistiske interesser, er det umulig å finne nyanseforskjell mellom «de politiske hovedmotstanderne» Høyre og Arbeiderpartiet. Det råder total harmoni mellom Erna, Jonas og Jens.

Last ned langtidsplanen her