Fra før av trener Telemark bataljon kurdiske styrker i Nord-Irak. Dette foregår i forståelse med regimet i Bagdad og med den kurdiske regionregjeringa til KDP og PUK.

Nå skal Norge offisielt bidra til kampen mot terrorisme i Syria – etter i en årrekke å ha gitt politisk støtte til og delfinansiert terrorgrupper i den syriske «opposisjonen». Militærbidraget blir presentert som en hjelpende hånd til USA-koalisjonen – der blant annet terrorsponsorene Tyrkia og Saudi-Arabia inngår – for å bekjempe ISIL (også kalt Daesh eller IS). Ikke en gang de mest hjernedøde politikerne tror på denne absurde argumentasjonen. Tyrkia og Saudi-Arabia har som erklært mål å gjøre ende på Assad-regimet og de fremmer sine egne regionale interesser nettopp gjennom støtte til fremmedkrigere som Nusrafronten og Daesh/IS.

Løgner og frovrengninger

For å komme kritikk i forkjøpet har regjeringa sjøl «vurdert» hvordan en slik intervensjon vil stå seg i forhold til folkeretten. Den har pussig nok funnet ut at den står seg helt fint. Regjeringa viser til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2249, en resolusjon som kom i stand på bakgrunn av terrorangrepene i Tunisia, Libanon, Tyrkia, Frankrike og Sinai i fjor. Den understreker at innsatsen mot IS/Daesh skal skje i samsvar med internasjonal lov og internasjonale menneskeretter. Resolusjonen oppfordrer videre statene til «å forhindre og slå ned terrorhandlinger fra IS/Daesh så vel som Nusrafronten og alle andre individer, grupper, foretak og enheter knyttet til al Qaida og andre terroristgrupper». (Vår uth.)

FN-resolusjonen åpner ikke for ulovlig intervensjon

Teksten gir ikke grønt lys for å krenke Syrias grenser og suverenitet etter enkeltstaters forgodtbefinnende. Tvert imot understreker resolusjonen «respekt for suvereniteten, den territorielle integriteten, uavhengigheten og enheten til alle stater i samsvar med målene og prinsippene i FN-charteret».

Det eneste regimet med en viss folkelig legitimitet i Syria er regjeringa til president Assad, og det er den syriske regjeringshæren som i fem år har stått i spissen for kampen mot de gruppene som er omtalt i FN-resolusjonen. Ingen stat har rett til å blande seg militært inn på en annen stats territorium etter forgodtbefinnende. Heller ikke Norge. Ei heller dersom man påstår at formålet er «å bekjempe terrorisme». Vinterens russiske bombetokter mot IS foregikk i samarbeid med regimet i Damaskus, av den grunn var de også samsvar med folkeretten og Sikkerhetsrådets resolusjon 2249.

Norge mot folkeretten

Det norske bidraget krenker FN-resolusjonen på mer enn én måte. For det første fordi den syriske regjeringa ikke har bedt om norske styrkebidrag (det ville i så fall ha blitt tvert avslått av Børge Brende og Søreide). For det andre fordi de gruppene norske offiserer skal trene og gi operativ støtte til nødvendigvis er nettopp individer, grupper, foretak og enheter som er direkte eller indirekte «knyttet til» al Qaida og andre terroristgrupper som Nusrafronten.

«Vi har ingen endelig garanti for hva gruppene vi skal være med å trene opp vil gjøre.»
Krigsminister Ine Eriksen Søreide

Når vi ser bort fra kurderne og YPG er det allment kjent at «den syriske opposisjonen» driver et utstrakt samarbeid med og i praksis ikke er til å skille fra de jihadistiske gruppene. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vedgår overfor VG at «Vi har ingen endelig garanti for hva gruppene vi skal være med å trene opp vil gjøre». Ingen garanti! Disse «moderate» gruppene har Vesten og Norge gjennom flere år forsynt med alt fra moderne våpen til uniformer, mat og logistikkstøtte.

Resolusjon 2249 oppfordrer medlemsstatene «inntrengende om å intensivere sine anstrengelser for å stanse flommen av terroristiske fremmedkrigere til Irak og Syria og forhindre finansiering av terrorisme». Denne resolusjonen har Norge tråkket på alt lenge før den ble vedtatt. Strømmen av jihadister fra Libya og Tunisia fikk som kjent fri bane til Syria etter at Norge og NATO – med disse jihadistene som alliansepartnere – hadde slaktet oberst Gaddafi og pulverisert den libyske statsmaskinen og infrastrukturen.

Til tjeneste for USA

Regjeringa og stortingsflertallet velger som alltid å bøye av for presset fra USA og Frankrike, og vender det døve øret til advarslene fra fagmilitære, forskere og enkelte kritiske politikere fra Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet(!). Disse sier alle at nye krigseventyr vil føre til mer terror, ikke mindre. Mer lidelse, ikke mindre. Flere jihadister, ikke færre. De stiller også spørsmålstegn ved iveren etter å bruke militære ressurser til fremmedkrig når Forsvaret angivelig er pengelens og derfor må legge ned hele garnisoner på norsk jord.

En ekstern granskning av den norske krigføringa mot Libya på Jens Stoltenbergs vakt har regjering og «opposisjon» nettopp sørget for å stanse. Anniken Huitfeldt (Ap) presterer i sitt ivrige forsvar for krigsvedtaket til Erna Solbergs regjering å hevde at problemet med Libya ikke var de norske bombetoktene, men at Norge trakk seg ut av landet for tidlig! (Dagsnytt Atten 2. mai.) Og fremdeles er det noen som snakker om at den norske imperialismens spydodd Arbeiderpartiet tilhører venstresida.

Norge vil som under Libya-krigen hevde seg i den interne NATO-konkurransen og vise at vi er minst like gode krigsforbrytere som Danmark. Det danske Folketinget har allerede bestemt å sende både kampfly og bakkestyrker inn i Syria, til tross for kraftige folkeprotester.

Det er både uhyrlig og skammelig, ikke minst i lys av hva USA, NATO og Norge allerede har forsårsaket av katastrofe i Midtøsten og Nord-Afrika.

Bare en sterk folkeopinion som opponerer mot de krigsgale politikerne og NATOs dødsskvadroner kan hindre en reprise på katastrofen som Norge bidro til i Libya.

Stans krigshisserne! Nei til norsk intervensjon i Syria!