USA HAR SOM MÅL å underlegge seg Ukraina både politisk og økonomisk, slik at landets enorme ressurser kan utnyttes og grensa mot Russland flyttes enda en takk.

Det kan ikke være tvil om at USA og EU har vært drivkraften i kuppet som ved hjelp av fascistiske krefter styrtet landets regjering. Hvor langt man vil gå i dagens situasjon og hvilke metoder man vil ta i bruk, er ennå ikke avgort.

På grunnlag av «seperatistenes» framganger mot regjeringen i Kiev prøver både USA og EU seg med ulike strategier: Mens de truer med å gi våpenhjelp til regjeringen i Ukraina og utstasjonerer en betydelig økt reaksjonsstyrke i områder opp mot Russland, reiser EUs representanter til Russland og forhandler om en våpenhvileavtale.

Danmark legger seg som vanlig på slep etter de imperialistiske stormaktene. Lidegaard [den danske utenriksministeren – o.a.] avviser i prinsippet å sende våpen til Ukraina, men holder ei dør åpen, «for man vet jo aldri»: «Vil jeg udelukke det i al fremtid? I politik og i den her krise skal man aldrig udelukke noget», sier Lidegaard om eventuell våpenstøtte.

Ifølge Ukrainas NATO-ambassadør, Ihor Dolhov, mottar allerede regjeringen i Ukraina våpen fra ikke-navngitte land. Han sa på NATO-møtet: «Vi har forespurt alle NATO-medlemmer. Noen har reagert negativt, noen har gjort foreløpige avgjørelser, og noen har levert noe.»

EU er for tiden sterk talsmann for en våpenhvile i Ukraina, der regimet er hardt presset av motstanden i de østlige områdene. EU sin utenrikssjef Federica Mogherini appellerte i ei pressemelding til de stridende partene i regionen om å legge ned våpnene i minst tre dager, «slik at det er mulig for sivile å komme unna kampene.»

Hun la naturligvis skylda for volden på «separatistenes provokasjoner».

Fredag ​​ble det enighet om en sju timers våpenhvile og samme dag besøker Merkel og Hollande Russlands president Vladimir Putin for å snakke om en våpenhvile. Presidenten i Ukraina, Petro Porosjenko, støtter planen.

Når de snakker om fred forbereder de krig

I kulissene bak forhandlingene og trusselen om direkte våpenhjelp til regimets kamp mot Øst-Ukraina, er NATO i full gang med en eskalert og farlig opprustning i Europa i direkte konfrontasjon med Russland. På møtet mellom forsvarsministrene i NATO den 5. februar ble planene satt på skinner.

Allerede på NATO-toppmøtet i Wales i 2014 fastla NATO generelle retningslinjer for sin «Readiness Action Plan». Nå skal planen meisles ut og gjennomføres.

På den økonomiske fronten har vestlig kapital fått et godt grep om Ukraina etter kuppet og ved å yte lån på tøffe vilkår fra Det internasjonale pengefondet. Vilkårene omfatter krav til privatisering og sosiale nedskjæringer akkurat som i Hellas og andre søreuropeiske land.

I det østlige Ukraina prøver man å sulte ut befolkningen gjennom regjeringens stans i utbetaling av sosiale ytelser, lønn og elektrisitetsforsyning. Det er også satt en stopper for medisinering og nødhjelp.

Forsterket utrykningsstyrke

NATOs forsvarsministre besluttet på sitt møte 5. februar å gå videre med sin opprustningsplan for Europa.

Det skal opprettes en raskere og større innsatsenhet, og viljen til å bruke den har åpenbart økt. Den nåværende «NATO Response Force» er for tiden på 13.000 mann, den fremtidige styrken skal ha 30.000 mann og det skal opprettes en egen spydspiss, «Very High Readiness Joint Task Force», hvor en flernasjonal brigade på 5.000 mann blir ryggraden.

Styrken vil bli utplassert i de baltiske landa, og i Romania, Polen og Bulgaria. For første gang skal det etableres nye kommandosentra i det tidligere Europa. Styrken skal være klar for innsats på 48 timers varsel.

Danmark vil være en del av spydspissen til NATO

Den danske krigsminister Nicolai Wammen har inngått en samarbeidsavtale med de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen. I tillegg signerte ministeren en avtale med Polen og Tyskland for å styrke sine multinasjonale korps hovedkvarter i den polske byen Sczcecin.

Dette innebærer blant annet at det danske bidraget til korpsets hovedkvarter vil bli doblet.

Wammen klargjorde ikke på møtet om Danmark sender soldater til NATOs nye utrykningsstyrke, men Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia har meldt seg beredt.

I tillegg til planene for den forsterkede reaksjonskraften presser NATO medlemsstatene til å øke sine bidrag til NATO opp til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Påskuddet for denne intense styrkeoppbygginga og krigsforberedelsene er de russiske reaksjonene som NATO og EU bevisst har kalkulert med og framprovosert i og med den aggressive overtakelsen av Ukraina gjennom kuppet i 2014.

NATO beskriver motsetningene til Russland som å være inne i en helt ny fase. Gjennom beskyldningene mot Russland gir alliansen seg selv tillatelse til ubegrensete reaksjoner. Der utrykningsstyrken til NATO tidligere ble beskrevet som en styrke for bruk på NATO-landenes eget territorium, er det nå i prinsippet ingen begrensninger på hvor de kan settes inn.

Det er en ekstremt farlig situasjon for Europa.

Oversatt av Revolusjon.