Personvern

Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2013 etter at Vatikanets konklave hadde utpekt kardinal Jorge Mario Bergoglio til ny pave.

Pave Frans I. Foto fra wikipediaI løpet av det siste året har pave Frans blitt portrettert av det vestlige mediekoret som en venstreorientert forkjemper for «frigjøringsteologi», med et kall om å bekjempe fattigdom i sin alminnelighet. Ifølge London-avisa Telegraph har pave Frans «brakt frigjøringsteologien inn i Vatikanet». Frans av Assissis «forkjærlighet for de fattige» har har så å si blitt reintegrert i den førende katolisismen med pave Frans I ved roret.

Ambrose Evans Pritchard skriver i Telegraph at frigjøringsteologien

«nå har fått et pavelig imprimatur (godkjenningsstempel – o.a.). Den er nå i ferd med å bli offisiell doktrine for verdens 1,2 milliarder katolikker under 'Gaudium Evangelii', pavens første apostoliske kunngjøring. Dette vil få konsekvenser.» (Uthevet av M.C.)

Vestlige medier unnlater å nevne at Jorge Mario Bergoglio (pave Frans I) var en av de viktigste støttespillerne – innenfor det katolske hierarki – for Argentinas militærdiktatur som kom til makten i et CIA-støttet kupp i 1976.

Jorge Mario Bergoglio ikke bare støttet diktaturet, han spilte også en direkte og delaktig rolle i «Den skitne krigen» (la guerra sucia) i samarbeid med militærjuntaen ledet av general Jorge Videla. En virksomhet som førte til arrestasjon, fengsling, tortur og forsvinning av progressive katolske prester og lekfolk som var imot Argentinas militærstyre.«De to prestene Jalics Francisco og Orlando Yorio, kidnappet av dødsskvadronene i mai 1976, ble løslatt fem måneder senere,etter å ha blitt torturert. Seks andre mennesker fra kirkesognet deres som ble bortført som del av den samme operasjonen var «forsvunnet» (desaparecidos).»

Frigjøringsteologien har blitt et nyttig verktøy for medienes propaganda: forkjempere for undertrykking blir framstilt som frigjørere. Pave Frans I, utropt som en forkjemper for frigjøring i Latin-Amerika, skal nå bringe sitt budskap til Palestina: Naim Ateek, grunnleggeren av frigjøringsteologien i Palestina, blir sitert i TIME: «Vi føler han har kunnet snakke om de fattige i Latin-Amerika ... Nå ønsker vi høre ham snakke om de undertrykte i Palestina.»

På et historisk møte i Vatikanet med FNs generalsekretær Ban Ki-moon i begynnelsen av mai 2014, manet pave Frans verdens ledere til å utfordre «alle former for urettferdighet» og til å stå imot «en utestengningsøkonomi ... en bruk-og-kast kultur, og ... en «dødens kultur", [som] ... dessverre står i fare for passivt å bli akseptert.» (National Catholic Reporter 26. mai 2014.)

Pave Frans velger sin ord med omhu: Den «skitne krigen» i Latin-Amerika under Operasjon Condor som han deltok i var basert på en «dødskultur». Militærkuppet i 1976 ble støttet av Wall Street nettopp med tanke på innføring av en «utestengningsøkonomi» som tilrettela for utarming av den argentinske befolkningen.

Michel Chossudovsky, 28. mai 2013

«Washingtons pave?» Hvem er pave Francis I? Kardinal Jorge Mario Bergoglio og Argentinas «Skitne krig»

Av Michel Chossudovsky,  13. mars 2013.

Vatikanets konklave har valgt kardinal Jorge Mario Bergoglio til pave Francis I.

Hvem er Jorge Mario Bergoglio?

I 1973 ble han utnevnt til «Provinsiell leder» av Argentina for jesuittordenen.

I denne egenskap var Bergoglio den høyest rangerte jesuitten i Argentina under militærdiktaturet ledet av general Jorge Videla (1976-1983).

Han ble senere biskop og deretter erkebiskop av Buenos Aires. Pave Johannes Paul II opphøyet ham til tittelen kardinal i 2001.

Da militærjuntaen ga fra seg makta i 1983, satte den rettmessig valgte president Raul Alfonsin ned en Sannhetskommisjonen knyttet til forbrytelser under «Den skitne krigen» (The Dirty War).

Militærjuntaen fikk i det skjulte støtte fra Washington.

USAs utenriksminister Henry Kissinger spilte en rolle bak kulissene under militærkuppet i 1976.

Kissingers fremste Latin-Amerika-utsending, William Rogers, fortalte ham to dager etter kuppet at ... «vi må snart forvente en god del undertrykkelse, sannsynligvis en hel masse blod, i Argentina». (National Security Archive, 23. mars 2006)

«Operasjon Condor»

Ironisk nok åpnet en stor rettssak opp i Buenos Aires den 5. mars 2013, en uke før kardinal Bergoglios innsettelse som pontiff (pave). Den pågående rettssaken i Buenos Aires skal: «vurdere omfanget av forbrytelser utført under Operasjon Condor, en kampanje som var samordnet av ulike USA-støttede latinamerikanske diktaturer i 1970- og 1980-årene for å spore opp, torturere og myrde titusenvis av disse regimenes motstandere.»

kissinger-and-videlaHenry Kissinger og general Jorge Videla (1970).For ytterligere detaljer, se Operasjon Condor: Rettssaken om det latinamerikanske bortførings- og drapsprogrammet av Carlos Osorio og Peter Kornbluh, 10. mars 2013.

Operasjon Condor.

Militærjuntaen under general Jorge Videla (til venstre) var ansvarlig for utallige drap, også på prester og nonner som opponerte mot militærstyret som fulgte etter det CIA-sponsede kuppet 24. mars 1976 som styrtet regjeringa til Isabel Peron:

«Videla var blant generalene som ble dømt for menneskerettighetsforbrytelser, herunder 'forsvinninger', tortur, drap og kidnappinger. I 1985 ble Videla dømt til livsvarig fengsel i Magdalena militærfengsel.»

Wall Street og den nyliberale økonomiske agendaen

Blant de viktigste utnevnelsene foretatt av militærjuntaen (på oppdrag fra Wall Street) var økonomiministeren, Jose Alfredo Martinez de Hoz, en av Argentinas næringslivstopper og en nær venn av David Rockefeller.

Den nyliberale pakken med makroøkonomisk politikk som ble iverksatt av Martinez de Hoz var en «blåkopi» av den som ble påtvunget Chile i oktober 1973 av Pinochet-diktaturet etter råd fra «The Chicago Boys» i kjølvannet av statskuppet og mordet på president Salvador Allende den 11. september 1973.

martinez-de-hoz-rockefeller-videlaFra venstre mot høyre: Jose Alfredo Martinez de Hoz, David Rockefeller og General Jorge Videla.Lønningene ble straks frosset ved dekret. Reallønna stupte med mer enn 30 prosent i de tre første månedene etter militærkuppet den 24. mars 1976. (Forfatterens anslag, Cordoba, Argentina, juli 1976). Den argentinske befolkningen ble utarmet.

Med økonomiminster Jose Alfredo Martinez de Hoz ved roret, ble sentralbankens pengepolitikk i stor grad bestemt av Wall Street og IMF. Valutamarkedet ble manipulert. Pesoen ble bevisst overvurdert, noe som ledet til en uoverstigelig utenlandsgjeld. Hele landets økonomi ble sendt mot konkurs-stupet.

Wall Street og den katolske kirkens hierarki

Wall Street stod stødig bak militærjuntaen som utkjempet «Den skitne krigen» på vegne av dem. Den katolske kirkens hierarki spilte på sin side en sentral rolle i å bevare legitimiteten til militærjuntaen.

Jesuitterordenen – som representerte den mest innflytelsesrike konservative fraksjonen innenfor den katolske kirken, med tette bånd til Argentinas økonomiske eliter – støttet opp under militærjuntaen mot såkalte «venstreorienterte» i Peronist-bevegelsen.

«Den skitne krigen»: Anklager mot kardinal Jorge Mario Bergoglio

Å fordømme militærdiktaturet (inkludert menneskerettighetsbruddene) var et tabu i den katolske kirke. Mens de øvre lag av kirken støttet militærjuntaen, var grasrota i kirken bestemt imot militærstyret.

Jorge Mario Bergoglio og General Jorge Videla.Jorge Mario Bergoglio og General Jorge Videla.I 2005 reiste menneskerettighetsadvokat Myriam Bregman søksmål mot kardinal Jorge Bergoglio, og anklaget ham for å ha konspirert med militærjuntaen i 1976 i forbindelse med kidnappingen av to jesuittprester.

Flere år senere anklaget de overlevende etter «Den skitne krigen» kardinal Jorge Bergoglio for åpenlyst å ha medvirket til bortføring av prestene Jalics Francisco og Orlando Yorio samt seks medlemmer av deres menighet. (El Mundo 8. november 2010)

Bergoglio, som på den tiden var Provincial for jesuitterordenen, hadde befalt de to «venstreorienterte» jesuittprestene og motstandere av militærstyret «om å avslutte sine prestegjerninger» (dvs. de fikk sparken) som følge av motsetninger innenfor jesuittordenen når det gjaldt rollen til den katolske kirke og dens relasjoner til militærjuntaen.

Mens de to prestene Jalics Francisco og Orlando Yorio, som var bortført av dødsskvadronene i mai 1976, ble løslatt fem måneder senere etter å ha blitt torturert, «forsvant» seks andre mennesker fra menigheten deres som ble bortført i den samme operasjonen. Blant dem var fire lærere knyttet til sognet og to av ektemennene deres.

Etter løslatelsen anklaget presten Orlando Yorio «Bergoglio for reellt sett å ha overgitt dem [inkludert seks andre mennesker] til dødsskvadronene ... Jalics nektet å diskutere klagen etter at han gikk i sølibat i et tysk kloster.» (Associated Press, 13. mars 2013, uthevet av forfatteren.)

«Under den første rettssaken mot lederne av militærjuntaen i 1985, erklærte Yorio 'Jeg er sikker på at det var han som overleverte lista med navnene våre til Marinen.' De to ble fraktet til det beryktede tortursenteret Navy School of Mechanics (ESMA). Der ble de holdt i over fem måneder før de ble dopet ned og dumpet i en landsby utenfor byen. (Se Bill van Auken, "The Dirty War" Pope, World Socialist Website og Global Research, 14. mars 2013.)

Blant dødsskvadronenes «forsvinninger» var Mónica Candelaria Mignone og María Marta Vázquez Ocampo, henholdsvis datter av grunnleggeren av CELS (Centro de Estudios Legales y Sociales) Emilio Mignone og datter av lederen for mødrene på Maiplassen (Plaza de Mayo), Martha Vazquez Ocampo (El Periodista Online, mars 2013).

María Marta Vázquez, hennes ektemann César Lugones (se bilde til høyre) og Mónica Candelaria Mignone skal ha blitt «overlevert til dødsskvadroner» av jesuittenes «provinsleder» Jorge Mario Bergoglio. De inngår blant de tusenvis som «forsvant» under Argentinas «skitne krig» som i hemmelighet ble støttet av Washington gjennom «Operasjon Condor.» ( Se memorialmagro.com.ar )

I løpet av rettssaken som startet i 2005

«påberopte Bergoglio [pave Frans I] seg to ganger sin rett under argentinsk lov til å nekte å møte i åpen rett, og da han til slutt vitnet i 2010 var svarene hans unnvikende». «Bergoglio var direkte involvert ved minst to anledninger. Man undersøkte torturen av to av hans jesuittprester – Orlando Yorio og Francisco Jalics – som ble kidnappet i 1976 fra slummen hvor de tok til orde for frigjøringsteologi. Yorio anklaget Bergoglio for effektivt å ha overlatt dem til dødsskvadronene ... ved å unnlate å si til regimet at arbeidet de utførte hadde hans støtte. Jalics nektet å diskutere saken etter å ha flyttet inn i sølibat i et tysk kloster.» (Los Angeles Times, 1. april 2005)

Det hemmelige memorandum

[Denne delen ble lagt til den 19. mars 2013.]

De militære myndighetene erkjente i et hemmelig notat (se nedenfor) at fader Bergoglio hadde anklaget to prester for å ha etablert kontakter med geriljaen, og for å ha unnlatt å følge ordre fra kirkens hierarki (Conflictos de obedecencia). Der står det også at Jesuittordenen hadde krevd at de oppløste sin gruppe og at de hadde nektet å rette seg etter påleggene fra Bergoglio.

Dokumentet viser at «arrestasjonen» av de to prestene, som ble tatt med til tortur- og interneringssenteret ved Naval School of Mechanics, ESMA, var basert på informasjon som var overbrakt av Fader Bergoglio til de militære myndighetene. (Undertegnet av Hr. Orcoyen.)

(Se nedenfor).

Mens et tidligere medlem av kretsen til prestene hadde sluttet seg til opprørsgruppene, fantes det ingen bevis for at prestene hadde kontakter med geriljabevegelsen.

«Hellig nattverd for diktatorer»

General Jorge Videla mottar nattverd. Dato og prestens navn er ubekrefta.General Jorge Videla mottar nattverd. Dato og prestens navn er ubekrefta.Anklagene mot Bergoglio angående de to bortførte jesuittprestene og de seks medlemmene av prestegjeldet er bare toppen av isfjellet. Bergoglio var en viktig skikkelse i den katolske kirke, men han var ikke alene om å støtte militærjuntaen.

francisbergoglie-videla-203x300Bergoglio og Videla.Ifølge advokat Myriam Bregman viste: «Bergoglios egne uttalelser [viste] at kirkens representanter fra tidlig av visste at juntaen torturerte og drepte landets innbyggere», og likevel sluttet den offentlig opp om diktatorene. «Diktaturet kunne ikke ha operert på denne måten uten hans støtte.» (Los Angeles Times, 1 april 2005 uthevelse tilføyd)

Hele det katolske hierarkiet stilte seg bak det USA-sponsede militærdiktaturet. Det er verdt å minne om at den 23. mars 1976, like før militærkuppet:

« (ble) Videla og andre konspiratører velsignet av erkebiskopen av Paraná, Adolfo Tortolo, som også tjente som prest for de væpnede styrker. Dagen for selve maktovertakelsen hadde de militære lederne et lengre møte med lederne for bispekonferansen. Da han kom ut fra dette møtet, uttalte erkebiskop Tortolo at selv om «kirken har sin egen spesifikke misjon. . . finnes det situasjoner der den ikke kan avstå fra å delta selv når det er spørsmål om problemer knyttet til statsordningen. «Han oppfordret argentinerne til å 'samarbeide på en positiv måte' med den nye regjeringen.» (The Humanist.org, januar 2011, uthevet av M.C.)

I et intervju med El Sur bekreftet general Jorge Videla, som nå soner en livstidsdom for forbrytelser mot menneskeheten, at

«han holdt landets katolske hierarki informert om regimets politikk med å la politiske motstandere 'forsvinne', og katolske ledere tilbød råd om hvordan politikken burde «administreres».

Jorge Videla sa han hadde «mange samtaler» med Argentinas primas, kardinal Raúl Francisco Primatesta, om den skitne krigen som hans regime førte mot venstreorienterte aktivister. Han sa at det også var samtaler med andre ledende biskoper fra Argentinas bispekonferanse samt med landets pavelige utsending på den tiden, Pio Laghi.

«De informerte oss om hvordan vi burde håndtere situasjonen,» sa Videla. (Tom Hennigan, Former Argentinian Dictator says he told Catholic Church of Disappeared, The Irish Times 24. juli 2012, uthevet av M.C.)

Det er verdt å merke seg at i henhold til en uttalelse av erkebiskop Adolfo Tortolo i 1976, ville de militære alltid rådføre seg med et medlem av det katolske hierarkiet i tilfelle av «arrest» av et menig medlem av presteskapet. Denne uttalelsen kom i direkte sammenheng med spørsmålet om de to bortførte jesuittprestene hvis prestegjerninger var underlagt myndigheten til jesuitterordenens «Provincial» Jorge Mario Bergoglio. (El Periodista Online mars 2013).

Ved å omfavne militærjuntaen var de katolske hierarkiet medskyldige i tortur og massedrap. Anslagsvis «22000 døde og forsvant 1976-1978 ... Tusenvis flere ofre ble drept mellom 1978 og 1983 da de militære ble tvunget fra makten.» (National Security Archive, 23. mars 2006).

Vatikanets rolle

Vatikanet under pave Paul VI og pave Johannes Paul II spilte en sentral rolle i å støtte den argentinske militærjuntaen.

Vatikanets nuntius Pio Laghi og general Jorge Videla.Vatikanets nuntius Pio Laghi og general Jorge Videla.Pio Laghi, Vatikanets apostoliske nuntius (pavestatens ambassadør – o.a.) til Argentina innrømmet å ha «vendt det blinde øye» til tortur og massakrer.

Laghi hadde personlige bånd til medlemmer av den regjerende militærjuntaen, heriblant general Jorge Videla og admiral Emilio Eduardo Massera.

(Se bildet til venstre. Vatikanets nuntius Pio Laghi og general Jorge Videla)

Admiral Emilio Massera var, i tett samarbeid med sine amerikanske bakmenn, hjernen bak «Den skitne krigen». Under overoppsyn av militærregimet opprettet han:

«Et forhørs- og tortursenter ved Naval School of Mechanics, ESMA [nær Buenos Aires] ... Det var et sofistikert flerbruksanlegg, som sto sentralt i den militære planen for å myrde anslagsvis 30.000 «statsfiender» .... Mange tusen ESMA-fanger, heriblant for eksempel to franske nonner, ble rutinemessig torturert før de ble drept nådeløst eller sluppet fra fly over Plata-elven.

Massera, det mektigste medlemmet av triumviratet, gjorde sitt beste for å opprettholde sine forbindelser med Washington. Han bistod i utviklingen av Condor, en samarbeidsordning for å koordinere statsterrorisme som ble praktisert av søramerikanske militærregimer (Hugh O'Shaughnessy.
Admiral Emilio Massera: Marineoffiser som deltok i 1976-kuppet i Argentina og senere fengslet for sin rolle i juntaens forbrytelser, The Independent 10. november 2010, uthevet av M.C.).

Admiral Emilio Massera, arkitekten bak Admiral Emilio Massera, arkitekten bak "Den skitne krigen", blir mottatt av pave Paul VI i Vatikanet.Rapportene bekrefter at Vatikanets representant Pio Laghi og admiral Emilio Massera var venner.

Den katolske kirke: Chile versus Argentina

Det er verdt å merke seg at i kjølvannet av militærkuppet i Chile 11. september 1973, fordømte kardinalen av Santiago de Chile, Raul Silva Henriquez åpenlyst militærjuntaen ledet av general Augusto Pinochet. I sterk kontrast til Argentina, var denne holdningen til det katolske hierarkiet i Chile avgjørende for å dempe bølgen av politiske drap og menneskerettighetsbrudd rettet mot tilhengere av Salvador Allende og motstandere av militærregimet.

Mannen bak den økumeniske komiteen for fred var kardinal Raúl Silva Henriquez. Kort tid etter kuppet, … gikk Silva inn i rollen som «en som reiser seg», et begrep forfatteren og aktivisten Samantha Powers skapte for å skille mellom folk som står opp mot urett – ofte med stor personlig risiko – og «tilskuere».

Kort tid etter kuppet ..., publiserte Silva og andre kirkeledere en erklæring som fordømmer og uttrykker sorg over blodbadet. Dette var et avgjørende vendepunkt for mange medlemmer av det chilenske presteskapet ... Kardinalen besøkte Stadion, og sjokkert over omfanget av regimets jernharde metoder, instruerte han sine medhjelpere om å begynne å samle inn informasjon fra de tusenvis som søkte tilflukt hos kirken.

Silvas handlinger førte til en åpen konflikt med Pinochet, som ikke nølte med å true kirken og komiteen for fred. (Standpunkt mot Pinochet: Den katolske kirke og de forsvunne)

Hadde det katolske hierarkiet i Argentina og Jorge Mario Bergoglio inntatt et tilsvarende standpunkt som kardinal Raul Silva Henriquez, ville tusenvis av liv ha blitt spart.

Jorge Mario Bergoglio var ikke en «tilskuer», for å bruke begrepet til Samantha Powers. Han medvirket til omfattende forbrytelser mot menneskeheten.

Heller ikke er pave Frans er «en mann av folket» kalt til å «hjelpe de fattige» i fotsporene til Frans av Assisi, slik det blir framstilt i koret av vestlige mediers mantra. Tvert imot: Hans virksomhet under militærjuntaen var rettet mot progressive medlemmer av det katolske presteskapet samt ímot hengivne menneskerettighetsaktivister som var engasjerte i anti-fattigdomskampanjer på grasrota..

Med sin støtte til Argentinas «skitne krig», har Jorge Mario Bergoglio grovt krenket de mest grunnleggende prinsippene for kristen moral som handler om vern av menneskelivet. Forfatterens budskap til pave Francis er: «Du skal ikke slå i hjel».

«Operasjon Condor» og den katolske kirke

Valget av kardinal Bergoglio av Vatikanets konklave for å tjene som pave Frans vil ha umiddelbare konsekvenser for den pågående «Operasjon Condor»-rettssaken i Buenos Aires.

Kirken var involvert i å støtte militærjuntaen. Dette er noe som vil dukke opp i løpet av rettsmøtene. Utvilsomt vil det bli gjort forsøk på å tåkelegge rollen til det katolske hierarkiet og den nyutnevnte pave Francis I, som tjente som leder av Argentinas jesuittorden under militærdiktaturet.

Jorge Mario Bergoglio: «Washingtons pave i Vatikanet»?

Valget av pave Francis har brede geopolitiske implikasjoner for hele den latinamerikanske regionen.

På 1970-tallet var Jorge Mario Bergoglio støttespiller for et amerikansk sponset militærdiktatur.

Den katolske hierarkiet i Argentina støttet den militære regjeringen. Regimets program for tortur, drap og "forsvinninger" tusenvis av politiske motstandere var koordinerte og ble støttet av Washington under CIAs «Operasjon Condor.»

Wall Street sine interesser ble sikret gjennom kontoret til Jose Alfredo Martinez de Hoz i Økonomidepartementet.

Den katolske kirke i Latin-Amerika har stor politisk innflytelse. Den har også et grep om opinionen. Dette er kjent og forstått av arkitektene bak amerikansk utenrikspolitikk samt av amerikansk etterretning.

I Latin-Amerika, der en rekke regjeringer nå utfordrer USAs hegemoni, kan man forvente – gitt rullebladet til Bergoglio – at den nye paven Francis I som leder av den katolske kirke de facto vil spille en diskret politisk «undercover»-rolle på vegne av Washington.

Med Jorge Bergoglio, pave Francis I i Vatikanet, som trofast tjente amerikanske interesser i glanstiden til general Jorge Videla og admiral Emilio Massera – kan hierarkiet i den katolske kirke i Latin-Amerika igjen bli manipulert til å undergrave det som oppfattes som «progressive» (venstre-) regjeringer, ikke bare i Argentina (i forhold til regjeringen Cristina Kirschner), men i hele regionen, inkludert Venezuela, Ecuador og Bolivia.

Innsettelsen av «en pro-amerikansk pave» skjedde ei uke etter at president Hugo Chavez døde.

«Regimeskifte» i Vatikanet

Det amerikanske utenriksdepartementet presser rutinemessig medlemmer av de Forente nasjoners sikkerhetsråd med sikte på å påvirke avstemningen knyttet til Sikkerhetsrådets resolusjoner.

USAs hemmelige operasjoner og reklamekampanjer tar rutinemessig sikte på å påvirke nasjonale valg i ulike land land rundt i verden.

På samme vis har CIA et langvarig hemmelig forhold til Vatikanet.

Gjorde den amerikanske regjeringen forsøk på å påvirke utfallet av pavevalget?

Jorge Mario Bergoglio var Washingtons foretrukne kandidat, fast bestemt på å tjene amerikanske utenrikspolitiske interesser i Latin-Amerika.

Utøvde Washington diskret press i det skjulte, i den katolske kirke, direkte eller indirekte, overfor de 115 kardinalene som er medlemmer av Vatikanets konklave?

Her kan du også lese intervju med Michel Chossudovsky:

Intervju med Michel Chossudovsky ved Bonnie Faulkner

 

Forfatterens etterord

Fra begynnelsen av militærregimet i 1976 var jeg gjesteprofessor ved Sosialpolitisk institutt ved det nasjonale universitet i Cordoba, Argentina. Mitt store forskningsfokus på den tiden var å undersøke de sosiale konsekvensene av de dødbringende makroøkonomiske reformene vedtatt av militærjuntaen.

Jeg underviste ved Universitetet i Cordoba under den første bølgen av drap som også rammet progressive grasrot medlemmer av den katolske prester.

Den nordlige industribyen Cordoba var sentrum for motstandsbevegelsen. Jeg var vitne til hvordan den katolske hierarkiet rutinemessig og aktivt støttet militærjuntaen, og skapte en atmosfære av trusler og frykt over hele landet. Den allmenne følelsen på den tiden var at argentinerne var blitt forrådt av de øvre lag av den katolske kirke.

Tre år tidligere, rundt tida for Chiles militærkupp 11. september 1973, som knuste den folkelige og populære samlingsregjeringen til Salvador Allende, var jeg gjesteprofessor ved Institutt for økonomi ved Chiles katolske universitet i Santiago.

I det umiddelbare kjølvannet av kuppet i Chile, opplevde jeg hvordan kardinalen av Santiago, Raul Silva Henriquez, handlet på vegne av den katolske kirke – og konfronterte militærdiktaturet.

Copyright © 2014 Global Research. Oversatt og gjengitt av Revolusjon med forfatterens tillatelse.

Global Research, 28 mai 2014.

URL til originalrtikkelen: http://www.globalresearch.ca/washingtons-pope-who-is-francis-i-cardinal-jorge-mario-bergoglio-and-argentinas-dirty-war/5326675

Les også: