Pentagon har nedgradert et dokument fra høsten 2003 som gir en pekepinn om USAs ambisjoner for elektronisk krigføring og total kontroll med «hele spekteret av kommunikasjonssystemer som er under utvikling i global målestokk».

Information Operations RoadmapVeikartet for informasjonsoperasjoner (Information Operations Roadmap) omfatter alt fra militærteknologiske og satelittbaserte styringssystemer til propagandakrigføring og kontroll med internett og mobiltelefoni.

Dokumentet legger fram en lang rekke anbefalinger for å forbedre USAs evne til elektronisk og psykologisk krigføring (PSYOPS). Det er undertegnet av forsvarsminister Donald Rumsfeld, et tegn på at veikartets anbefalinger blir tatt svært seriøst i Pentagon.

Store deler av det frigjorte dokumentet er svartsladdet. Likevel er det mer enn nok klartekst på de omlag 70 sidene til å vise at USA-imperialismen legger enorm vekt på informasjonskrigen som «kritisk avgjørende for militær suksess».

Det problematiske hjemmepublikum

Dokumentet beskriver et vidt spekter av operasjoner som går ut på hvordan medier skal bearbeides, kontrolleres og om nødvendig angripes. Et nytt problem sett fra Washington er at amerikansk-produsert «informasjon beregnet på et utenlandsk publikum, herunder offentlig diplomati og Psyops, i økende grad finner veien tilbake til PC- og TV-skjermene til vanlige amerikanere». Misforholdet mellom informasjonen som blir produsert til utenlandsk og innenlandsk konsum, kunne få den menige amerikaner til å begynne å stille spørsmål ved den offisielle virkelighetsbeskrivelsen.

«I vår tid er det umulig å hindre at historier som er matet til et utenlandsk publikum som del av psykologiske operasjoners propaganda fra å blåse tilbake til De Forente Stater – sjøl om de var rettet utad.»

Dette er åpenbart en blant flere grunner til at veikartet anbefaler at amerikanske nyhetsbyråer ikke uten videre bør kringkaste all militær propaganda som kommer fra Pentagon, og at det bør «trekkes opp noen skillelinjer».

Propaganda via «tredjepart»

Sjøl om det har vært lite kjent på amerikansk hjemmebane hva USAs militære «informasjonsvirksomhet» egentlig går ut på, har en del tabber bidratt til å rette søkelyset mot dette.

I fjor ble det avslørt at Pentagon hadde betalt det private Lincoln Group for å plante hundrevis av artikler i irakiske aviser. Det har også kommet for en dag at nettsider som angivelig informerer om Afrika eller Balkan, er drevet av Pentagon eller CIA. Journalister som i det hele tatt får lov til å operere i Irak, er alle som en «embedded», integrert i hæravdelinger, og reportasjen de lager må gjennom militær sensur.

Veikartet anbefaler at det opprettes et globalt nettsted som understøtter USAs strategiske mål. Men det skal skje indirekte. Nettstedet bør bruke innhold fra «tredjeparter med større kredibilitet blant utenlandske publikum enn offisielle talsmenn for USA». (s 27) Dokumentet navngir direkte Radio Marti