Den europeiske sentralbanken styrer i siste omgang EUs finanstilsyn.Regjeringen har foreslått for Stortinget at Norge skal knyttes til EUs finanstilsyn gjennom EØS-avtalen. Nei til EU krever at Stortinget sier nei til den største suverenitetsavståelsen siden EØS-avtalen ble inngått.

Regjeringens forslag har ikke støtte i det norske folk. En landsomfattende meningsmåling utført av Sentio, på oppdrag av Nei til EU, viser at bare én fjerdedel – 26 prosent – er enig i at tilsyn av norske banker skal flyttes ut av landet. Målingen viser også at mange er usikre, som taler for at vedtaker bør utsettes slik at vi kan få en bred offentlig debatt.  Om vi holder «vet ikke gruppen»-utenfor, er det 58,3 prosent som er uenig i regjeringens forslag og 41,7 prosent som er for.

Forslaget innebærer at Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen får ny myndighet på finanssektoren. ESA skal kunne fatte direkte bindende vedtak for norske myndigheter og finansforetak, det vil si både forby eller begrense visse typer finansvirksomhet og ilegge bøter. 

«Reelt sett blir Norge underlagt EUs finanstilsyn.»

Kathrine-KlevelandKathrine Kleveland. © Nei til EUReelt sett blir Norge underlagt EUs finanstilsyn. ESA skal gjøre sine vedtak etter tekstutkast fra EUs tilsynsbyrå. Det er EU-byråene som driver det daglige tilsynet, og kan gi ulike anbefalinger og såkalte ikke-bindende vedtak til finansmyndigheter og foretak også i Norge. Systemet bygger på at ESA gjør kopivedtak av det som kommer fra EU-byråene. 

Tilslutningen til finanstilsynet skal behandles etter grunnlovens § 115 om avståelse av suverenitet, som krever tre fjerdedels flertall for vedtak. Dette er første gang siden EØS-avtalen ble vedtatt at Stortinget får forelagt en sak etter denne bestemmelsen. § 115 hjemler suverenitetsavståelse på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av. Ettersom det er EUs tilsynsbyråer, der Norge ikke er fullt medlem, som reelt sett vil formulere ESAs vedtak, er forslaget fra regjeringen en omgåelse av medlemskapskravet i grunnloven.

I sammenheng med forordningene for tilsynsbyråene, er det også en rekke reguleringer på finansområdet som regjeringen ønsker inn i EØS-avtalen. Totalt rundt 180 direktiver og forordninger. En av disse tilpasningene er innskuddsdirektivet, som betyr at garantidekningen for bankinnskuddene hvis en bank går konkurs blir mer enn halvert, fra 2 millioner kroner i dagens norske ordning til 100 000 euro i EU. Konsekvensene av denne store pakken med EU-regler må utredes før Stortinget behandler forslaget om å avstå suverenitet til ESA og EUs finanstilsyn.

Kathrine Kleveland er leder i Nei til EU.

Pressemelding fra Nei til EU 2. juni 2016.