Hvem i maktens korridorer er det som ser seg tjent med at nazistene igjen får løfte hodet?

Etter nazidrapet på Benjamin Hermansen (15) på Holmlia i 2001 og de massive folkeprotestene mot rasisme og nazisme som fulgte, har de rasistiske grupperingene slitt med å rekruttere og har holdt hodet lavt. De har dessuten kjempet innbyrdes om «førertrøya».

nazianimasjonDet har vært en underforstått politisk konsensus om at nazimiljøene, som alle vet oppfordrer til vold og kriminelle handlinger, skal holdes i sjakk.

Nå har det skjedd en endring: De fascistiske og rasistiske organisasjonene Nasjonalpatriotene og Vigrid har fått klarsignal til å stille lister til høstens Stortingsvalg. De har samtidig fått tilsagn om at de vil få adgang til ordinære valgsendinger og at de under enhver omstendighet kan sende hva de vil på Frikanalen. Nasjonalpatriotenes «fører» Øyvind Heian ble endog invitert i studio til Redaksjon1 der han fikk møte statsråd Giske til en såkalt sivilisert debatt.

NP og Vigrid er organisasjoner som bygger på fascistiske ideer og varianter av nazistisk raseideologi. De oppfordrer åpenlyst til rasistisk vold og terror mot jøder og ikke-europeiske innvandrere, spesielt de med muslimsk bakgrunn. De driver ikke sin hatpropaganda for å prøve ut argumentene i en akademisk debatt, men for å sette oppfordringene ut i livet.

Men avgått partisekretær i DNA Martin Kolberg sier til Dagsavisen at han er overbevist om at disse grupperingene bør møtes i åpen meningsutveksling, fordi han har tro på argumentenes kraft! Dessverre får han følge av liberale intellektuelle og folk som definerer seg til venstresida. For disse miljøene er det visst umulig å begripe at nazisme ikke er en politikk eller ideologi som kommer inn under de alminnelige bestemmelsene om ytringsfrihet.

Det som sto klart for alle etter Annen verdenskrig, nemlig at fascisme og nazisme er forbrytelser og folkemord forkledt som politikk og ideologi, er i dag vanskelig å fatte for enkelte. Men om man ikke vil fatte hva nazisme er, så bør det likevel være mulig å fatte at Norge er forpliktet til å etterleve FN-konvensjoner vi har sluttet oss til. Den internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, vedtatt av De Forente Nasjoners Generalforsamling 21. desember 1965 og seinere ratifisert av Norge, er krystallklar:

«Konvensjonspartene fordømmer all propaganda og alle organisasjoner som er bygd på idéer eller teorier om at én rase eller én gruppe av personer av én bestemt hudfarge eller én bestemt etnisk opprinnelse er andre overlegen, eller som søker å rettferdiggjøre eller fremme rasehat og diskriminering i enhver form, og de påtar seg å ta øyeblikkelige og positive forholdsregler med sikte på å utrydde all tilskyndelse til slik diskriminering eller handlinger som innebærer slik diskriminering. Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet:

a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;
b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner;» (kapittel 4)

Mens rasismeparagrafen 135a i straffeloven til en viss grad imøtekommer konvensjonens ledd a), fortsetter alle partiene på Stortinget å late som om de ikke har fått med seg konvensjonens påbud om å erklære ulovlig og forby rasistiske og nazistiske organisasjoner.

Legg merke til at konvensjonen ikke opererer med noe skille mellom rasistisk og nazistisk propaganda og de handlingene som den tilskynder til. I 1965 sto det ennå klart for konvensjonspartnerne at Adolf Hitlers og Joseph Goebbels taler og direktiver ikke var isolerte «ytringer» som skulle møtes i åpen debatt med argumenter. «Argumentasjonen» med nazistene kostet minst 30 millioner mennesker livet, i gasskamre, konsentrasjonsleire og på slagmarken. Slagordet «Aldri mer» var og er uttrykk for at nazistenes og fascistenes ytringsfrihet er oppbrukt en gang for alle.

De norske brunskjortene kan idag virke både stakkarslige og latterlige. Men det var ingenting latterlig ved drapet på Benjamin. Nazistene må tas på alvor uansett hvor ubetydelige de framstår. Om de ikke har særlig eget talent, så fins det alltid mektige og pengesterke krefter som er rede til å tre støttende til og gi dem et ekstra puff. Også Adolf Hitler begynte som en patetisk korporal. I første omgang var det ikke millioner av tyskere, men millioner av tyske Riksmark fra finans- og industrikapitalen, som gjorde hitlerismen til ei politisk kraft.

Når den politiske eliten i Norge slår ring om nazistenes mulighet for å «komme til orde», særlig i ei tid med voksende krise og økende rasisme og fremmedfrykt, gir det grunn til uro. Hvem i maktens korridorer er det som ser seg tjent med at nazistene igjen får løfte hodet?

Svaret fra alle progressive og demokrater må være å bruke enhver anledning til å sette en stopper for nazistene hvor de enn stikker det svarte hodet sitt fram. De må kjeppjages fra skolevalgdebatter, hindres adgang til TV-studioer og få sine arrangementer sabotert gjennom aktive motdemonstrasjoner. Sist, men ikke minst, må forbudskravet reises på skoler, i fagforeninger og klubber:

  • Forby alle nazistiske og rasistiske organisasjoner!

  • Etterlev FNs konvensjon mot rasediskriminering!

  • Aldri mer nazisme!